Allergi og intoleranse er to svært forskjellige ting, men sammenblandes altfor ofte i det vi kaller populærlitteraturen.
Seksjonsoverlege Beint Bentsen ved barnegastroenterologisk seksjon, Barnesenteret, Ullevål sykehus, sier dette om forskjellen:
” Det er stor forskjell på matallergi og matintoleranse og mye ukorrekt bruk av disse begrepene. Det dreier seg om matallergi når kroppen reagerer på et protein i maten. Dette er en immunologisk reaksjon. Immunsystemet ”tror” at et ufarlig protein er farlig og forsvarer kroppen mot dette proteinet. Når en matvare inneholder det proteinet kroppen er allergisk mot, setter immunforsvaret igang kampen mot proteinet. Ved matintoleranse, derimot, er det andre bestanddeler i maten, i de fleste tilfeller sukker, som fører til reaksjoner. Tarmsystemet får nedsatt kapasitet, varig eller forbigående, til å ta hånd om denne bestanddelen i maten.” (Kilde: Helsenytt for Alle http://www.helsenytt.no/)
Allergi er ikke en sykdom, men snarere en måte å reagere på. For enkelte kan reaksjonene være relativt ”midle og ufarlige”, som nysing eller lett kløe, mens de for andre kan få svært dramatiske konsekvenser som opphovning av svelg eller invalidiserende hevelser i ledd.
Det er immunforsvaret vårt som regelrett spenner ben for oss når vi får allergiske reaksjoner. Det forsvaret som skal beskytte oss og gjøre oss immune mot sykdom forårsaket av virus, bakterier, parasitter og andre fremmede stoffer, er dessverre et effektivt, men uintelligent forsvar. Immunforsvaret klarer ikke skille mellom skadelige og uskadelige fremmede stoffer. Det gjør at immunreaksjonen setter i gang biokjemiske reaksjoner som for eksempel kan føre til skadelige, betennelseslignende vevsforandringer og direkte forstyrrelser i den allergiskes fysiologi. Disse reaksjonene har variernde grad av styrke.
Når det gjelder matintoleranse, så kan det være like ubehagelig som allergi, men er altså ikke like farlig på kort sikt.
Våre toksiner (se Individuelle Energi Toksiner)har ikke nødvendigvis noen sammenheng verken med det legevitenskapen kaller allergier eller matintoleranse. Det vi ser, er at stoffer vi er allergiske eller intolerante mot nesten alltid viser seg å være en toksin, men at toksiner ikke behøver å være stoffer som framkaller det legene kaller allergi eller intoleranse. Intoleranse forståes her som en reaksjon som primært reduserer tarmsystemets evne til å fungere normalt.
Toksiner er altså ikke stoffer det er enkelt å gjenkjenne, for de vil ikke nødvendigvis gi deg utslett eller hoven hals, men det er ofte stoffer som gir deg de ”snikende plagene”. En opphopning av IET i kroppen vil typisk gi deg symptomer som gjør at legen din vil ha en tilbøyelighet til å lete fram en av disse vage, ”sekkebetegnelses-sykdommene”. En av de sykdommene du ”har” hvis du matcher et visst antall symptomer på en liste som kan være svært så lang, og som legene ikke kan fortelle deg hvorfor/hvordan du har fått og i hvert fall ikke kan fortelle deg hvordan du skal bli kvitt..
Dr. Arthur F. Coca sier i sin bok Puls-Testen (tilgjengelig i bokhandelen her på sidene): ”Allergi kan like gjerne være høyt blodtrykk, diabetes, epileptiske anfall og stamming. Allergi er ”den utbrente følelsen”, forstoppelse, mavesår, svimmelhetsanfall, hodepine og depresjoner. Kort sagt kan allergi være grunnen til svært mange av de plagene som truer menneskers helse og lykke
Med dette for øye burde det være mange grunner i de tusen hjem til å begynne å ta signalene fra egen kropp mer høytidelig og begynne å lete etter hva det er som forårsaker disse symptomene i stedet for å slå seg til tåls med at det må være slik og akseptere at man blir avspist med en neve medisiner som ofte ikke gjør mer enn å dempe symptomer.
Når du skal begynne å teste toksinene dine, er det viktig å huske at du ikke skal teste ting du vet du reagerer sterkt på! Da utsetter du deg bare for ekstra belastninger og, i enkelte tilfeller, for direkte fare.
Den som gjennom ulike former for testing får påvist allergier, matintoleranse eller IETer som gjør at de må holde seg unna ulike matvarer, må allikevel sørge for å holde kostholdet sitt i balanse. Det hjelper deg lite om du unngår å belaste kroppen unødig ved å unngå alle dine toksiner hvis du ender opp med å bli syk fordi du ikke får i deg de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere! Dersom det viser seg at du har mange ”grunnleggende” ernæringsstoffer som toksiner, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp hos en ernæringsfysiolog for å sette sammen et balansert kosthold. |