Sjalusi

I sin mest alvorlige form, er sjalusi en paranoid psykose (altså en vedvarende vrangforestillingslidelse). Den kjennetegnes ved vedvarende vrangforestilling(er), enkelte ganger livsvarige sådane. Av disse er kanskje alkoholisk sjalusiparanoia den vanligste, men sjalusiparanoia kan også forekomme som et ledd i andre paranoide eller schizofrene tilstander.

Alkoholisk sjalusiparanoia:

Opptrer særlig i mannlige alkoholikere, men også i kvinnelige. Enkelte klarer å holde symptomene relativt godt i sjakk så lenge de holder seg unna alkohol, men så snart de er beruset setter paranoiaen inn for fullt.

Typiske reaksjoner er: mistenkeliggjøring av partner, overvåking av partner, vrangforestillinger om betydningen av for eksempel klær som ligger på en bestemt måte, av sengeteppets folder og stadige beskyldninger om utroskap. Som regel vil sjalusiparanoiaen eskalere til tross for at partneren bedyrer sin uskyld. Vold, seksuell aggressivitet (voldtekt) og kriminelle handlinger er ikke uvanlig.

”Vanlig sjalusi”:

Det vi i dagliglivet omtaler som sjalusi, er ikke noen patologisk tilstand, men snarere et symptom på dårlig selvtillit. Den som sliter med eget selvbilde har vanskelig for å tro at noen kan være glade i dem og leter ofte etter tegn på at de ikke er elsket så høyt som partneren påstår. Dette blir lett en svært ond sirkel der negative tanker fører til destruktiv atferd, som forsterker sjansene for at egne dystre spådommer går i oppfyllelse. Det er vanskelig å leve sammen med et annet menneske som hele tiden er på jakt etter negative tegn og bekreftelser på eget mindreverd, så den sjalu personen kan lett drive fra seg den de egentlig ønsker bekreftelse på kjærlighet fra.

Sjalusi og tankefeltterapi (TFT):

Det er ikke ofte vi får personer med sjalusi i form av paranoid psykose inn døren til tankefeltterapi, hovedsakelig fordi denne gruppen sjelden innser at det er de som er problemet, men snarere hevder at deres mistanker og vrangforestilling er virkeligheten, og at det er den mistenkte som lever i en illusjon om egen uskyldighet.

De fleste som kommer til tankefeltterapi med sjalusien sin, sliter altså med den ”enklere” varianten, som vi kaller ”vanlig sjalusi”. Når vi setter ”enklere” i anførselstegn, så er det nettopp for å understreke at det ”enkle” står i motsetning til det patologiske, og ikke at dette er en lidelse som er noe enklere å leve med for den som lider under den.

Det vi gjør i tankefeltterapien, forutsatt at metoden virker på klienten (se garantien på egen knapp), er at vi hjelper klienten til å rydde opp i egen selvtillit. Du kan ikke stole på at andre er glade i deg, hvis du ikke er glad i deg selv. Du er selgeren av det produktet som er deg, og du stoler vel heller ikke på det produktet du skal kjøpe hvis den som selger det ser ut som hun misliker det? Gjennom tenkefeltterapien vil terapeuten hjelpe deg å sortere tankene rundt problemet og lære deg teknikkene som vil hjelpe deg å ta tak i problemet når det dukker opp. Når du synes at du er ganske all right, så blir det ikke så vanskelig å tro at andre synes det samme.