De
fleste mennesker vil i løpet av et normalt liv oppleve en eller annen
form for angst, men for at lidelsen skal betraktes som
behandlingstrengende må angsten anta en form som gjør at den går ut
over klientens daglige fungering, eller være til vesentlig plage for
ham/henne.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) deler angsttilstandene inn i to hovedgrupper:
1) Fobier: der angst bare, eller hovedsakelig, oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare, og
har spesifikke objekter (f.eks dyr) eller situasjoner (det å bli
innesperret) som framkaller skrekken. De fleste med fobier må ha det de
frykter i rimelig nærhet for å kunne kjenne angstfølelsen.
2) Andre angstlidelser:
har mer diffuse plager og det blir som regel selve følelsen av angst og
ikke tanken på det man frykter, som er det mest framtredende. Disse
angstlidelsene streker seg ofte over lengre tidsrom.
Den
internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede
helseproblemer (ICD – 10), deler angstlidelsene inn slik (og vi
siterer):
F40: Fobiske angstlidelser
F.40.0 Agorafobi
Fobier
som omfatter frykt for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke
folkemengder og offentlige plasser, eller reise alene på tog, buss
eller fly. Panikkanfall er et hyppig fenomen ved både nåværende og
tidligere episoder. Depressive symptomer og tvangssymptomer, samt
sosiale fobier, er også vanligvis til stede som subsidiære trekk.
Unnvikelse av den fobiske situasjonen er ofte fremtredende, og enkelte
pasienter med agorafobi opplever sjelden angst fordi de er i stand til
å unngå de fobiske siuasjonene.
F.40.1 Sosiale fobier
Frykt
for å bli kritisk gransket av andre mennesker, som fører til unnvikelse
av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis
forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til
uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller
vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av
disse sekundære angstmanifestasjonene er det primære problemet.
Symptomene kan gå videre til panikkanfall.
F.40.2 Spesifikke (isolerte) fobier (som: dyrefobi, enkel fobi, høydeskrekk, klaustrofobi)
Fobier
som er begrenset til spesifikk angst, f.eks for spesielle dyr, høyder,
torden, mørke, flyturer, lukkede rom, besøk på offentlige toaletter,
fortæring av visse typer mat, tannlegebesøk eller synet av blod eller
legemsskade. Selv om den utløsende situasjonen er avgrenset, kan konakt
med den fremkalle panikk som ved agorafobi eller sosial fobi.
F.40.8 Andre spesifiserte fobiske angstlidelser
F.41: Andre angstlidelser
F.41.0 Panikklidelse (episodisk paroksysmal angst)
Hovedtrekket
er tilbakevenende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er
begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og som derfor
er uforutsgbar. Som bed andre angstlidelser omfatter de sentrale
symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter,
kvelningsfornmmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet
(depersonalisasjon eller derealisasjon). Det oppstår ofte en sekundær
frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal. Panikklidelse skal ikke
settes som hoveddiagnose hvis pasienten har en depressiv lidelse på det
tidspunktet anfallet starter, fordi panikkanfallene da sannsynligvis er
sekundære til depresjonen.
F.41.1 Generalisert angstlidelse (GAD)
Angst
som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte
situasjoner eller omstendigheter, dvs at den er frittflytende. De
sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende
nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank,
svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at
pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk
eller utsatt for ne ulykke.
F.41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse
Denne
kategorien brukes når symptomer på både angst og depresjon er tilstede,
men ingen dominerer klart og ingen av symptomene er til stede i en slik
grad at det gir grunnlag for å diagnostisere angstlidelse eller
depressiv lidelse separat.
F.41.3 Andre blandede angstlidelser
Symptomer
på angst blandet med fenomener fra andre lidelser i F42-F28. Ingen av
symptomene er alvorlige nok til å berettige en diagnose hvis de
vurderes separat.
F.41.8 Andre spesifiserte angstlidelser
Angsthysteri
(slutt sitat ICD – 10)
Generelle angstsymptomer kan deles inn i to grupper:
1) de psykiske:
- angst for å dø/miste kontrollen
- skrekkfylte forestillingsbilder
- dissosiasjonssymptomer (se ordliste under depresjon)
2) de kroppslige (somatiske):
- pustevansker/kvelningsfornemmelser
- hjertebank
- brystsmerter
- kvalme
- svimmelhetsanfall
- unormal svetting
En stor fordel ved tankefeltterapien (TFT) er det at vi arbeider med tankemønsteret
ditt. Det innebærer at det du må tenke på problemet ditt mens
terapeuten viser deg teknikken som gjør at du greier å forstyrre
fastlåste tankemønstre og slutte å fortsette i ”det samme gamle
sporet”. Strengt tatt behøver ikke terapeuten en gang å vite hva
klienten frykter, bare at han/hun frykter noe og at det er dette
vedkommende tenker på mens teknikken utøves. En slik framgangsmåte vil
gjøre det svært mye lettere for enkelte å oppsøke hjelp, siden mye
angst er forbundet med såkalte ”tabu-områder” eller ting folk kvier seg
for å snakke høyt med en fremmed terapeut om. Siden ikke all angst
henger sammen med måten individet tenker på og ikke alle e like
mottakelige for å nyttiggjøre seg et slikt verktøy som tankefeltterapi,
er det viktig å sjekke garantien nedenfor, slik at du ikke risikerer å
bruke penger på noe som ikke akkurat du vil ha nytte av.
| Vi gjør
oppmerksomme på at tankefeltterapi (TFT)er en teknikk som skal hjelpe
deg å endre måten du tenker på.Måten vi tenker vil i mange tilfeller
både bidra til å utløse og å opprettholdefølelsesmessige problemer.
For mange mennesker vil det å endre tankemønstre være til storhjelp
når de skal handskes med disse problemene.Når vi på disse hjemmesidene
snakker om områder der man kan bruke TFT, så gjelder dette BARE for de
personene som klarer å nyttiggjøre seg et slikt endringsverktøy. For å
finne ut om du er en av dem må du oppsøke en tankefeltterapeut som har
en garanti som den som står under "garantiknappen". Dersom de
problemene du har ikke henger sammen med måten du tenker på eller
duikke kan nyttiggjøre deg tankefeltterapi, så skaldu få pengene
igjen etter første besøk hos terapeuten. |
|