Logo



Tankefeltterapi
Depresjon
Angst
Fobier
Traumer
Sinne/avvisning
Røykeavvenning
Vektreduksjon
Pulstesten
Samtaleterapi
Trine Elverum
Personlighetstesting
Incest/Misbruk
Om oss
Etiske retningslinjer
spacer
Du er her: Angst / Typer angst

Vanlige former for angst

De fleste mennesker vil i løpet av et normalt liv oppleve en eller annen form for angst, men for at lidelsen skal betraktes som behandlingstrengende må angsten anta en form som gjør at den går ut over klientens daglige fungering, eller være til vesentlig plage for ham/henne.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) deler angsttilstandene inn i to hovedgrupper:

1) Fobier: der angst bare, eller hovedsakelig, oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare, og har spesifikke objekter (f.eks dyr) eller situasjoner (det å bli innesperret) som framkaller skrekken. De fleste med fobier må ha det de frykter i rimelig nærhet for å kunne kjenne angstfølelsen.

2) Andre angstlidelser: har mer diffuse plager og det blir som regel selve følelsen av angst og ikke tanken på det man frykter, som er det mest framtredende. Disse angstlidelsene streker seg ofte over lengre tidsrom.

Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD – 10), deler angstlidelsene inn slik (og vi siterer):

F40: Fobiske angstlidelser

F.40.0 Agorafobi

Fobier som omfatter frykt for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke folkemengder og offentlige plasser, eller reise alene på tog, buss eller fly. Panikkanfall er et hyppig fenomen ved både nåværende og tidligere episoder. Depressive symptomer og tvangssymptomer, samt sosiale fobier, er også vanligvis til stede som subsidiære trekk. Unnvikelse av den fobiske situasjonen er ofte fremtredende, og enkelte pasienter med agorafobi opplever sjelden angst fordi de er i stand til å unngå de fobiske siuasjonene.

F.40.1 Sosiale fobier

Frykt for å bli kritisk gransket av andre mennesker, som fører til unnvikelse av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene er det primære problemet. Symptomene kan gå videre til panikkanfall.

F.40.2 Spesifikke (isolerte) fobier (som: dyrefobi, enkel fobi, høydeskrekk, klaustrofobi)

Fobier som er begrenset til spesifikk angst, f.eks for spesielle dyr, høyder, torden, mørke, flyturer, lukkede rom, besøk på offentlige toaletter, fortæring av visse typer mat, tannlegebesøk eller synet av blod eller legemsskade. Selv om den utløsende situasjonen er avgrenset, kan konakt med den fremkalle panikk som ved agorafobi eller sosial fobi.

F.40.8 Andre spesifiserte fobiske angstlidelser

F.41: Andre angstlidelser

F.41.0 Panikklidelse (episodisk paroksysmal angst)

Hovedtrekket er tilbakevenende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og som derfor er uforutsgbar. Som bed andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornmmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet (depersonalisasjon eller derealisasjon). Det oppstår ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal. Panikklidelse skal ikke settes som hoveddiagnose hvis pasienten har en depressiv lidelse på det tidspunktet anfallet starter, fordi panikkanfallene da sannsynligvis er sekundære til depresjonen.

F.41.1 Generalisert angstlidelse (GAD)

Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, dvs at den er frittflytende. De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for ne ulykke.

F.41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse

Denne kategorien brukes når symptomer på både angst og depresjon er tilstede, men ingen dominerer klart og ingen av symptomene er til stede i en slik grad at det gir grunnlag for å diagnostisere angstlidelse eller depressiv lidelse separat.

F.41.3 Andre blandede angstlidelser

Symptomer på angst blandet med fenomener fra andre lidelser i F42-F28. Ingen av symptomene er alvorlige nok til å berettige en diagnose hvis de vurderes separat.

F.41.8 Andre spesifiserte angstlidelser

Angsthysteri
(slutt sitat ICD – 10)

Generelle angstsymptomer kan deles inn i to grupper:

1) de psykiske:

- angst for å dø/miste kontrollen

- skrekkfylte forestillingsbilder

- dissosiasjonssymptomer (se ordliste under depresjon)

2) de kroppslige (somatiske):

- pustevansker/kvelningsfornemmelser

- hjertebank

- brystsmerter

- kvalme

- svimmelhetsanfall

- unormal svetting

En stor fordel ved tankefeltterapien (TFT) er det at vi arbeider med tankemønsteret ditt. Det innebærer at det du må tenke på problemet ditt mens terapeuten viser deg teknikken som gjør at du greier å forstyrre fastlåste tankemønstre og slutte å fortsette i ”det samme gamle sporet”. Strengt tatt behøver ikke terapeuten en gang å vite hva klienten frykter, bare at han/hun frykter noe og at det er dette vedkommende tenker på mens teknikken utøves. En slik framgangsmåte vil gjøre det svært mye lettere for enkelte å oppsøke hjelp, siden mye angst er forbundet med såkalte ”tabu-områder” eller ting folk kvier seg for å snakke høyt med en fremmed terapeut om. Siden ikke all angst henger sammen med måten individet tenker på og ikke alle e like mottakelige for å nyttiggjøre seg et slikt verktøy som tankefeltterapi, er det viktig å sjekke garantien nedenfor, slik at du ikke risikerer å bruke penger på noe som ikke akkurat du vil ha nytte av.

Vi gjør oppmerksomme på at tankefeltterapi (TFT)er en teknikk som skal hjelpe deg å endre måten du tenker på.Måten vi tenker vil i mange tilfeller både bidra til å utløse og å opprettholdefølelsesmessige problemer. For mange mennesker vil det å endre tankemønstre være til storhjelp når de skal handskes med disse problemene.Når vi på disse hjemmesidene snakker om områder der man kan bruke TFT, så gjelder dette BARE for de personene som klarer å nyttiggjøre seg et slikt endringsverktøy. For å finne ut om du er en av dem må du oppsøke en tankefeltterapeut som har en garanti som den som står under "garantiknappen". Dersom de problemene du har ikke henger sammen med måten du tenker på eller duikke kan nyttiggjøre deg tankefeltterapi, så skaldu få pengene igjen etter første besøk hos terapeuten.



Publisert: 4/2/2009 12:56:20
skriv ut Skriv ut Tips en venn Tips en venn Søk Søk
spacer