Det vi ofte kaller traumer i dagligtalen, er det psykologien omtaler som tilpasningsforstyrrelser eller reaksjoner på alvorlig belastning. Det kan dreie seg om hendelser som rammer den enkelte person, eller større kollektive hendelser som rammer en gruppe, eller en katastrofe som rammer mange.
Når vi snakker om tilpasningsforstyrrelser og belastningsforstyrrelser, så er det et viktig poeng at disse er forårsaket av ytre faktorer. Uten disse ytre faktorene ville problemet aldri ha oppstått, og forstyrrelsene er i langt større grad enn med andre psykiske lidelser, både forståelige og akseptable for de fleste. Det er altså slik at en tilpasningsforstyrrelse eller en belastningsforstyrrelse på mange måter er en normal reaksjon på en forferdelig hendelse.
Vi kan dele årsaksfaktorene inn i to typer:
1) en sterkt belastende hendelse som framkaller en akutt belastningsreaksjon.
F.eks flodbølgekatastrofen som rammet blant andre norske turister i Thailand. Slike fører ofte til traumatiske kriser.
Traumatiske kriser kan like gjerne utløses av voldtekt, ran, plutselig dødsfall blant de nærmeste, en bilulykke, eller en nesten-ulykke, for å nevne noe.
2) en omkalfatring i tilværelsen som fører til så ubehagelige forhold at det utvikles en tilpasningsforstyrrelse.
F.eks en skilsmisse, pensjonisttilværelsen, eller arbeidsledighet. Slike fører ofte til utviklingskriser. Tilpasningsforstyrrelser kan imidlertid også utløses av veldig gledelige faktorer, som bryllup eller en fødsel. I slike situasjoner er det ikke det ubehagelige i hendelsen, men det økte ansvaret eller forventningspresset, som blir utløsende årsak
Til tross for at reaksjonene på kriser er forståelige for de fleste, er det ikke slik at vi alle reagerer likt på dem. Som med andre psykiske lidelser, er det mange faktorer som spiller inn i forhold til hvem som får hvilke reaksjoner i hvilken grad. Det er imidlertid slik at når reaksjonen først kommer, så følger de et ganske tydelig, nærmest fasepreget forløp:
1) sjokkfasen
Er vanligvis preget av sterke reaksjoner og kan vare fra noen få timer og opp til et døgn.
2) Reaksjonsfasen
Er ofte preget av sterke psykiske reaksjoner som smerte, angst eller depresjon. Reaksjonsfasen kan vare fra noen få uker og inntil flere måneder.
3) Bearbeidingsfasen
Preges av en langsom bedringsprosess der smerten blir lettere å holde på avstand, og fokus vendes mer utover mot verden rundt. Denne fasen varer normalt inntil et år.
4) Normaliseringsfasen (også kalt nyorienteringen)
Preges fremdeles av sterkt tilstedeværende sorg, men den er ikke like lammende og hindrer ikke i samme grad normal tilstedeværelse i livet rundt. Denne fasen kan vare i årevis for enkelte, mens den for andre går over i en dump, tilstedeværende sorg.
Tankefeltterapi (TFT) kan, hvisdu kan nyttiggjøre deg teknikken(se garanti-knapp),hjelpe deg raskere og mer smertefritt gjennom de ulike fasene, slik at du står sterkere rustet og er mindre disponert for å utvikle posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
| Vi gjør oppmerksomme på at tankefeltterapi (TFT)er en teknikk som skal hjelpe deg å endre måten du tenker på.Måten vi tenker vil i mange tilfeller både bidra til å utløse og å opprettholdefølelsesmessige problemer. For mange mennesker vil det å endre tankemønstre være til storhjelp når de skal handskes med disse problemene.Når vi på disse hjemmesidene snakker om områder der man kan bruke TFT, så gjelder dette BARE for de personene som klarer å nyttiggjøre seg et slikt endringsverktøy. For å finne ut om du er en av dem må du oppsøke en tankefeltterapeut som har en garanti som den som står under "garantiknappen". Dersom de problemene du har ikke henger sammen med måten du tenker på eller duikke kan nyttiggjøre deg tankefeltterapi, så skaldu få pengene igjen etter første besøk hos terapeuten. |
|